| Dåp – veien inn i kirken |
|
Det er dåp. Navnene til to små barn i hvite dåpskjoler nevnes for første gang i kirkerommet. Presten gjør korstegn og øser vann over hodet til de som blir døpt. I Den norske kirke døpes de fleste som spedbarn, ofte i løpet av de første tre månedene, men det er ingen aldersgrense for dåp. Konfirmasjonstiden fører hvert år til at mange unge ønsker dåp. De døpte blir automatisk medlemmer i det kirkesamfunnet der de blir døpt. Samtidig blir de del av et større fellesskap med alle døpte – den universell kirke
|
| |
Det skjer et under i verden
Det skjer et under i kirken større enn verden vet. Barnet får del i Guds rike, svøpt i hans kjærlighet.
(Fra ”Det skjer et under i verden” Gerd Grønvold Saue S97 93) | |
Dåpen har tradisjoner helt tilbake til oldkirken. I Norge står tradisjonen fortsatt sterkt. I 2004 ble det døpt 44 008 personer. Det gir en dåpsprosent på 77,3 eller mer enn tre av fire i årskullet.
Det er en forutsetning for dåp av barn at de oppdras i kristen tro. Når barna blir døpt, skjer det derfor i forventning om at de skal ta del i kirkens dåps- og konfirmasjonsopplæring.
Den norske kirke venter at den som er medlem av kirken, melder sitt barn til dåp, og barnet bør så vidt mulig døpes før det er tre måneder gammelt. Dåp meldes i god tid til menighetens prest. Hvor geografiske eller andre forhold ikke gjør det umulig, skal presten eller en annen på prestens vegne ha samtale med foreldrene om dåpen og dåpsliturgien før dåp finner sted. | |
Velge faddere
Barnet skal ha minst 2, høyst 6 faddere; de må ha fylt 15 år. Foreldrene kan ikke være faddere. Minst to av fadderne må være til stede ved dåpshandlingen. Det er fint om fadderne har mulighet til regelmessig kontakt og til å være en støtte for både barn og foreldre.
Fadderne er ikke alene om sin oppgave. Sammen med hele kirken – spesielt den lokale menighet skal de ”be for den døpte, oppmuntre denne til å høre Guds ord og finne sin plass i menigheten og ved nattverdbordet”, som det heter i dåpsliturgien. | |
Symboler
Døpefonten Ordet døpefont kommer av det samme ordet som fontene. De eldste døpefontene i norske kirker er så dype at barnet kan senkes ned i dåpsvannet. Denne dåpsskikken. som ikke er i bruk, tydeliggjør at dåpen både er en gravferd og en ny fødsel. I Den norske kirke brukes vanligvis overøsing med vann fra et dåpsfat.
I noen kirker er døpefonten plassert i inngangspartiet helt nederst i hovedskipet, som er navnet på den største delen av kirkerommet, slik som i gamle dager. Når dåpshandlingen er ferdig, bæres barnet inn i kirken mens den voksne døpte går inn på egen hånd. Dette tydeliggjør dåpen som den åpne dør inn til Gud og den kristne menighet.
Dåpsvannet Det rennende vann er livets symbol. Jesus kaller seg selv livets vann. I den kristne dåp knyttes forkynnelsen av Jesu ord og vannet sammen. Dåpen er mer enn en symbolsk handling, dåpen er et sakrament, en Guds handling der og da i den enkeltes liv.
Vann har også en sentral betydning i Det gamle testamentet. Vann både tar liv og gir liv. I fortellingen om Noah og storflommen druknet alle dyrene bortsett fra de som hadde fått plass i arken. Da Israels stamme dro ut fra fangenskapet i Egypt kunne de gå tørrskodde over Sivsjøen mens fiendene druknet. Andre tekster legger henspeiler på at vann kan beskytte barnet i mors mage og vaske rent.
Dåpsdrakten I oldkirken var dåpsdrakten til de voksne hvit og fotsid. Dåpskjolene som brukes ved barnedåp i Den norske kirke er ofte mye lengre enn barna, noe som er med og understreker at de skal ha mulighet til å vokse med sin tro og sin tvil. Ved konfirmasjonen brukes det hvite kapper, noe som tydeliggjør at de døpte ikke skal vokse fra, men bare inn i dåpsdrakten.
I kirken er hvitt festens og gledens farge. Det er også renhetens farge og minner også om Guds løfter. Han har lovet at alle som ber om tilgivelse vil bli vasket rene for alt det som skitner til deres liv.
Mange familier har en dåpskjole som går i arv, men det er også mulig å låne eller leie dåpskjole. Dåpskjolen kan knytte en familie eller vennegruppe sammen. For noen er det en god erfaring å få lov til å sy en dåpskjole til sitt barn eller barnebarn. Svært mange bruker også en eller annen lue eller hatt som blir tatt av før dåpen.
Korstegnet Korstegnet er et gammelt kristent symbol. Det viser til det tomme Jesu kors og forteller om Jesu død og oppstandelse. Slik blir korset, som engang var et sted for tortur og henrettelse, et løfte om det godes seier over det onde. I Den norske kirke tegner presten et kors ved avslutningen av gudstjenesten. Noen ganger skjer det også ved åpningshilsenen.
Korssmykker er mye brukt både som dåpsgaver og som konfirmasjonsgaver. For mange er det å gå med kors noe langt mer enn å bære et vanlig smykke. Det blir gjort for å vise at en har en kristen tro og er en daglig påminnelse om dåpen.
Dåpslyset I de fleste menigheter får dåpsfamilien eller den døpte et dåpslys som tennes ved alterets hovedlys eller ved det store kristuslyset i kirken. Så siteres Jesu ord: ”Jeg er verdens lys. Den som følger meg skal aldri vandre i mørke, men ha livets lys” (Johannesevangeliet 8,12)
Det er en fin tradisjon å ta fram dåpslyset og tenne det på dåpsdagen. Lyset er et annet gammelt kristent symbol og minner oss om at Jesus har brutt mørkets og dødens makt. | |
Musikalske innslag
I dåpsgudstjenesten er det rom for musikk og sang:
Dåpsfølget er velkommen til å komme med forslag til salmer, sanger og musikalske innslag i dåpsgudstjenesten. Eksempler på salmer som ofte brukes ved dåp:
(NoS = Norsk salmebok. S97 = Salmer 1997 )
Milde Jesus - NoS 355 Å la din Ånd nå med oss være - NoS 613 Fylt av glede over livets under - NoS 618 La barna komme til meg og hindre dem ikke - NoS 619 Det skjer et under i verden hver gang et barn blir til - S97 93 Vi samles til dåp i din kirke på jord - NoS 620 Alltid hos deg, min Gud, du gode, store - NoS 666 Vi er døypte til å vera Kristi vitne her på jord - NoS 667 Sov du lille, sov nå godt, du er døpt, ditt hår er vått - S97 104
| |
Etter dåpen
Aftenbønn I en travel hverdag kan det bli knapt med tid for småbarnsfamiliene. Det kan derfor være lurt å sette av noen minutter daglig til en godnatt-stund på sengekanten med tid for aftenbønn. Her er det også rom for å dele både gode og vanskelige opplevelser en har hatt i løpet av dagen. Noen aftenbønner finnes på små plakater som kan henges over sengen, men kanskje er det enda mer stas med en bønn som foreldre eller besteforeldre brukte da de var barn.
Plan for oppfølging Mange menigheter tar kontakt og inviterer til samlinger for barn, foreldre og familie eller tilbyr materiell til hjelp i oppdragelsen. Ofte er dette materiellet knyttet til bestemte alderstrinn. Mest innarbeidet er tilbudet til fireåringer om å få en kirkebok. Mange har dåpsskole for 11-åringer og barnekor/søndagsskole/barnegrupper og tilsvarende aktiviteter. Noen søndagsgudstjenester er også lagt til rette for bestemte aldersgrupper.
De fleste menigheter har en plan for hvordan de skal følge opp alle døpte inntil konfirmasjonsalderen. De siste årene er det satt i gang flere hundre nye trosopplæringsprosjekt for døpte mellom 0 og 18 år. –Se mer på www.storstavalt.no
Bøker og CD-er Selv et nyfødt barn har glede av sang og musikk. Etter hvert som barnet vokser til kan det lære enkle bønner og barnesanger Flere forlag har gitt ut bøker som kan være til hjelp. Det er også laget lydbøker og CD-er med mange fine barnesanger.
Dåpsklubben Tripp-trapp har utarbeidet materiell for barn fra 0 til 12 år. Medlemmene får tre pakker hvert år. Det blir også laget et eget magasin for foreldre InTro og annet informasjonsmateriell for voksne Informasjon om Dåpsklubben Tripp-trapp kan lastes ned her (Link til iko)
Markering av dåpsdagen Hjemme kan familien ta fram dåpslyset og ha en markering på dåpsdagen. Faddere kan ha med seg en barnebok med bibelfortellinger eller en annen liten gave. Fadderne er også selvskrevne gjester i konfirmasjonen og vil ofte gjøre stas på konfirmantene ved å bake kake, holde tale eller kanskje skrive sang.
Det er dåpen som er veien inn i Den norske kirke. En enkel bønn kan hjelpe den døpte til å huske det store som skjedde i dåpen. Mange kan den allerede fordi den synges hver jul:
La verden ei med all sin makt oss vende bort fra dåpens pakt, men gi at all vår lengsel må til deg, til deg alene stå. (Fra ”Her kommer Jesus dine små” H.A. Brorson) | |
Mer info:
Mer info om dåpen kan dere få på kirken.no eller kirkekontoret post@hol.kirker.net tlf.: 32 09 69 30 |
|
Oppdatert Mar 28, 2004 |
|